Norges Klatreforbund arrangerer veilederkurs (Klatreinstruktør 1) i Romsdalen og Tromsø i sommer.

9.3 Veglederkurs klatring

9.3.1 Formål
Kurset skal bevisstgjøre og forberede deltakerne på rollen som klatreinstruktør og ansvaret som følger med. Det skal anspore til refleksjon over hvordan ulike tema på klatre- og kameratredningskurs bør formidles. Veglederkurset skal også være en praktisk eksamen hvor deltakerne skal vise at de har nødvendig forståelse, kunnskap og egenferdighet innen sikkerhet, sikringsarbeid, klatreteknikk og formidling, samt vise at de har nok initiativ og driv til å fungere som instruktør.

9.3.2 Opptakskrav

- Gjennomført metodekurs klatring
- Dokumentert minst 6 dagers assistentpraksis etter metodekurset.
Minst 3 dager av assistentpraksisen skal være fra naturlig sikret klatring eller kameratredning.
- Kandidatene må beherske teknikker og metoder gjennomgått på metodekurset før de begynner på veglederkurset.
- Veglederkurs må gjennomføres seinest sommeren tre år etter gjennomført metodekurs klatring.
- Grunnleggende førstehjelpkunnskap kreves før godkjenning.

9.3.3 Kursbeskrivelse for veglederkurs klatring.
Varighet minst 4 fulle dager. Minst 2 instruktører, inntil 4 deltagere pr. instruktør. Under hele kurset skal det fokuseres på veglederrollen. Instruksjonsøvelser er en sentral del av kurset. Pedagogiske tilnærminger til nybegynnerkurs og kameratredningskurs skal gjennomgås. Deltakerne skal aktiviseres og få ansvar for gjennomføring av økter slik at de får vist at de egner seg som instruktører. Deltakerne skal vise at de behersker presentasjon av praktiske tema så vel som teori, og samtidig at de har tilstrekkelig egenferdighet.

9.3.4 Temaliste
Instruksjonsøvelsene bør også fungere som en repetisjon av de viktigste temaene fra metodekurset.

Instruktørrollen
Ved diskusjoner skal deltakerne vise bevisste holdninger og at de reflekterer over det å ta på seg ansvar som instruktør. Instruktørens ansvar og oppgaver tas opp til diskusjon i situasjoner kurset kommer opp i.

Formidlingsteknikk
Krav til trygt og godt læringsmiljø, krav og hensyn i valg av læringssituasjoner, grunnleggende prinsipp for formidling av praktiske og teoretiske emner og hvordan situasjoner og erfaringer kan utnyttes til læring individuelt og i grupper. Tilpassing av progresjon og innhold til ulike deltakere. Tilbakemelding og evaluering.

Vegvalg, sikkerhet, risikofaktorer og ansvar.
Deltakerne skal bevisstgjøres om sitt ansvar som turledere og kravene til å vurdere ei gruppe. De skal trenes i å begrunne turvalg/aktivitet ut fra gruppas sammensetning, terreng, utstyr og skiftende værforhold, og til å ivareta sikkerheten for kursdeltakere med ulike forutsetninger. Følgende skal tas opp spesielt:

Vegvalg: Sikrings- og retrettmuligheter, sikkerhetsmessige forhold ved anmarsj og retur, grunnleggende om kart og kompass

- Vegvalg: Bruk av klatrefører, graderingssystem
- Forberedelse på uforutsette hendelser, uforutsett overnatting ute
- Kritiske faktorer i vurdering av kursgrupper
- Generelle risikofaktorer i klatring, ulykkesstatistikk
- Ulykkesforebygging: Risikobevissthet, menneskelige feil og muligheter til å fange opp feil, preventivt tenkesett, gradvis erfaringsoppbygging
Kommunikasjon og gjensidig sjekk som sikkerhetsressurs
- Sikkerhet med uøvde i utsatt terreng: Opptreden, situasjonsoppfatning og sikring
- Krav ved valg av sted for instruksjon og øvelser
- Egenansvar og instruktøransvar

Klatreteknikk
Grunnleggende klatreteknikk bør være tema for en instruksjonsøvelse, slik at deltakerne bevisstgjøres på valg av sted, situasjon og formidlingsform.

Taulagsrutiner og sikringsmetoder
Temaene fra metodekurset bør repeteres gjennom diskusjon og instruksjonsøvelser, slik at deltakerne får vist at de har nødvendig metodekjennskap og forståelse. Presentasjonsform og prioritering av emner på nybegynnerkurs gjennomgås.

Kameratredning
Deltakerne planlegger og gjennomfører øvelser som de ville gjort på kurs. Samtidig drøftes hva som bør læres bort på nybegynnerkurs og på videregående kurs, valg av sted for øvelser og hvordan ta vare på sikkerheten under øvelsene.

Verdier og normer, historie og tradisjoner, klatreskikk og etikk
Temaet bør berøre spørsmål knyttet til individuelt og felles ansvar under klatring og ferdsel i fjellet, rollemodeller i klatring og ulik sikkerhetspraksis, alvor kontra lek, sporløs ferdsel kontra tilrettelegging, ulike holdninger til naturbruk, tradisjoner i fjellsport og fjellbruk, utviklinga i norsk klatreskikk, historiske faser i utvikling av klatresporten og utstyrsutvikling. Dette kan tas opp til diskusjon i situasjoner ute, i pauser eller i kveldsøkter.

Andre tema
Dette er emner som tas opp i situasjoner ute eller som presentasjoner på kveldsøkter, i pauser eller når det er naturlig ute på tur.
Instruktørens praktiske oppgaver før, under og etter et kurs.

- Informasjon og kommunikasjon med kursdeltakere og andre
- Klær, mat og drikke – instruktørens ansvar?.
- Førstehjelp (jf metodekurset).
- Geologi, fjellkjennskap og klatreformasjoner.
- Kjennskap til standarder, lover og regler og organisasjoner.

Deltakerne kan få tildelt hvert sitt teoriemne og vise hvordan de vil presentere emnet på et nybegynnerkurs.
Nærmere om valg og bruk av arbeidsmåter

Gjennom hele kurset skal deltakerne trenes i å vurdere hvordan de ulike læringsemnene bør presenteres på et klatrekurs:
- Hva? (Vurdering av hvilke enkeltelementer som går inn i læringsemnet)
- Hvordan? (Valg av situasjon og metode – instruerende og/eller problemløsende)
- Når? (Hvor bør læringsemnene plasseres i kurssammenhengen?)
- Hvorfor? (Verdiforankret begrunnelse for hvert av de 3 første punktene)

Valg og bruk av situasjoner man treffer på eller skaper undervegs bør være gjennomgående for kurset. Deltakerne må lære seg at de kan formidle ting uten at de nødvendigvis instruerer kontinuerlig. Flere temaer kan tas opp til diskusjon om innhold og presentasjon, da dette vil stimulere til refleksjon og bevisstgjøre deltakerne.

Læringssituasjonene under instruktørkurset er ikke nødvendigvis de samme som egner seg på et nybegynnerkurs. I en eller flere instruksjonsøvelser bør deltakerne gis i oppgave å tilpasse læringsemner for et begynnerkurs, slik at de selv velger hvilke enkeltelementer som skal inngå, velger situasjon og metode og gjennomfører emnet. Ethvert læringsemne legges opp som en progresjon bygd opp av enkle og oversiktlige elementer slik at deltakerne har overskudd til å reflektere over det de skal gjøre. Velg lette ruter for å sikre dette overskuddet til å lære.

Hver dag bør oppsummeres ved at alle deltar i en erfaringsdeling på kvelden. Forberedelse til neste dag bør også være et naturlig element i kveldsøkta. Dette er rutiner deltakerne bør ta med seg i sin videre instruktørrolle.

9.3.5 Vurdering
Deltakerne skal få en løpende, muntlig vurdering undervegs i kurset. Sluttvurdering skal gis i en personlig samtale med hver enkelt deltaker. Deltakeren skal oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som instruktør. Kandidatene skal vurderes ut fra følgende punkt, i prioritert rekkefølge: Sikkerhet, egenferdighet, formidlingsevne og lederskap.

Det gis karakter bestått / ikke bestått, og kursleder skal gi en skriftlig og begrunnet vurdering som føres inn i kandidatens loggbok.

Foto: Veilederkurs i Hemsedal.
Fotograf: Linett Eriksen